Filed under: Norwegian
Shuttling between English and Norwegian, this post is for Pentad’s Norwegian readers.
Jeg fikk en viktig sak å åpne Pentad’s første norske blogg med.
Godt Nytt År til alle hjemme i Stavanger.
Les så denne artikkelen om kampanjen mot sexkjøp (Stavanger Aftenblad), før dere går løs på denne bloggen.
http://www.aftenbladet.no/lokalt/article570098.ece (datert 29.12.2007).
Som CEO av Pentad, så har jeg bedt om å få støtte denne kampanjen. Ja, med fullt firmanavn. Hvis bedriftenes grunn til å ikke gi støtte til sexkjøp kampanjen er dens politiske kontroversielle art, da synes jeg at tunnelsynet har tatt overhånd. Hvis beslutningstakere ikke klarer å underholde tanken på at det kan eksistere flere innfallsvinkler til en slik sak, da synes jeg også at den blir unødig komplisert.
Det fremgår av Aftenbladets artikkel at kampanjen ikke vil kunne gi bedrifter noe i retur bortsett fra å komme på Stavanger Kommunens “good-will” liste. Det offentlige er ofte målgruppen til næringslivet. Det er muligens riktig, om så ukjent for meg i og med det offentlige apparatet heller har vært konkurrent til meg som privat samlivskonsulent. Jeg stiller meg også uforstående til at “å ikke få noe igjen” absolutt må begrense muligheten til å ta et standpunkt som deltaker i et skapende samfunn.
De fleste siddiser er klar over at strømmen av prostituerte øker under oljemessen. Men, er det slik vi vil ha det? Er det ikke en enkel sak at forretning kan gjøres uten denne ekstra-underholdningen? Norske oljebedrifter er stadig hengt ut i mediaet i henhold til forretnings-etikken i utlandet. Det skrikes “korrupsjon!” ved hver minste mistanke. Hvorfor da all politisk forsiktighet når det gjelder hjemmefronten? Det må være en enkel sak å ta et standpunkt om hvordan messen forventes gjennomført på eget turf? Det har alt med miljø å gjøre. Det har jo i høyeste grad med “kultur” å gjøre. Hva med å lede veien som eksempel for oljeverden?
Jeg kan sikkert bli anklaget for å være idealist for de ovennevnte uttalelser. For orden sin skyld, så er firmaet Pentad ikke imot “sex”. Det faller på sin egen urimelighet at en bedrift kan være for eller imot sex. Det synes derimot som om virksomheter som har nølt med å støtte kampanjen er redde for å bli betraktet slik av byens borgere. Pentad’s verdigrunnlag er heller ikke politisk motivert. Om det hadde vært det, så har det heller ingenting med saken å gjøre. Iallfall i mitt syn som CEO. Melvær & Lien har interessant nok, etter artikkelen å forstå, rettet kampanjen mot kundegruppen framfor å diskutere meninger om hvorvidt prostitusjon bør være forbudt eller ikke.
Jeg er heller ikke så godtroende at jeg antar at oljebedrifter eller andre virksomheter i seg selv kan sette stopp på problemet gjennom å gi et støttende bidrag. Jeg er tross alt utstasjonert i oljebyen i USA. Houston, Texas. Jeg har bra kjennskap til realitetene i oljeverdenen. Det betyr heller ikke at vi må putte hendene i lommene og stille oss passive framfor å få sette søkelyset på momenter som godt kan tåle dagens lys. Ingen sak kan jobbes med før den blir satt på dagsorden som en prioritet.
Lenge før Stavanger ble kåret til Kulturbyen, så proklamerte administrasjonen byen som, “Trygghetsby”. Det vil si at Stavanger Kommune kjørte en kampanje som formidlet at trygghet var topp prioritet. Stavanger skulle være et trygt bosted for dets mange borgere. For store og små og fra vugge til grav. Jeg har lang fartstid som Sykepleier i Stavanger Kommune. I mine dager kjørte jeg mange ekstravakter og mye overtid på kryss og tvers av distriktene i tillegg til full stilling. Gjennom Trygghetskampanjen satte pleiere i gang med konkrete og praktiske tiltak for byens eldre og hjelpetrengende. Vi rettet søkelyset nok en gang på dette temaet. Blant annet, undersøkte vi falltendenser i hjemmene, og satte igang ekstratiltak tilegnet individuelle behov. Vi så på helheten av brukernes situasjon, fra medisinbruk til glatte gulver. Vi økte informasjonsformidlingen om bruk av trygghetsalarmer og justerte på disse rutinene. Disse er kun to eksempler og det jeg vil poengtere med dette, er at denne økte bevisstgjøringen til slutt skapte viktige endringer.
Det er da også artig å mimre om de nettene jeg kjørte i Nattpatruljen. Vi hadde tett samarbeid med Brannvesenet og det er sannelig nok mye liv i de seine nattetimene som Siddiser ikke er klar over. I de dagene var Brannvakten vår sentral for trygghetsalarmer og annet hjelp. Selv om jeg ikke kan huske om det var påbudt, så ble det rutine for mange av oss å ringe Brannvakten for å gi beskjed at vi var i ferd med å kjøre inn i visse strøk om nettene. Dette til tross for at vi kjørte to i hver bil. Hensikten var selvsagt trygghetsmotivert og vi ringte også for å gi beskjed da vi hadde kjørt ut av disse strøkene. Da var det en “instanse” som visste hvor vi var hvis den andre oppringingen ikke kom. Ja, det er nok rart for noen å tenke på at slik kan arbeidsøkten være for en hjemmesykepleier.
Vi visste jo at disse strøkene rommet blant annet de mer skjulte virksomhetene som er nevnt i Aftenbladet av Andreas Lien. Er Stavanger da en trygghetsby for alle? Jeg våger også å stille spørsmål om hvordan vi velger å definere “kultur”? Hvordan vil vi ha det framover i vår by? Det virker for meg som at det er noe som bør oppta alle, både privat-personer og næringslivet.
Som samlivskonsulent er det ikke overraskende at de fleste sex-kjøperne er gifte menn mellom 30-50 år. I min kliniske erfaring, vet jeg at ting sjelden er slik folk flest antar. Jeg har sett bak lukkete dører i mange hjem. Et utfordrende tema i forhold til denne kundegruppen blir da muligens samlivsvanskeligheter som ligger bak sexkjøp som medfører en av de viktigste skilsmissegrunnene, nemlig utroskap. Det er feil å tro at disse momentene ikke kommer for dagen i samliv rundt omkring, for det gjør de. En av grunnene til at dette kan bli oppdaget er seksuelt overførbare sykdommer. Den uskyldige parten i samlivet som selv må ta konsekvensen av partnerens handlinger, sitter igjen med et opprevet liv av bitterhet. Selv om noen skulle huske å bruke kondom, så betyr det ikke at utroskapet ikke vil bli oppdaget og når det skjer, så sitter kanskje partnere igjen uten kjønnsykdommer, men med den emosjonelle skaden som utroskap medfører.
Nå skal ikke jeg påstå at jeg vet eller har sett noe statistikk om hvorvidt eller hvilke samlivsproblemer som kan ligge bak ektemenns sex-kjøp. Men, hvis det skyldes problemer som kan løses med samlivshjelp, så er det i seg selv interessant. Hvis søkelyset blir satt på dette temaet og kundegruppen blir møtt på en ikke-stigmatiserende måte, så kan det hjelpe godt med mer konkrete støtte-tiltak. Jeg er klar over at konkrete tiltak ikke kan være bedriftene sitt ansvar. Kampanjen virker rettet mot holdninger og funksjonene; søkelys og dagsorden. Cirka ett hundred “ligg” i døgnet i regionen er ikke småtteri folkens.
Andreas Lien hadde noen tanker om hvorfor folk bør støtte denne kampanjen. Jeg har også en sluttkommentar angående det. Jeg fortalte en ungdom om denne saken for et par dager siden. Vedkommende ble veldig engasjert med uttalelse om hvor bra det var med “handling”. Ungdommen bemerket at det var altfor få voksne som engasjerer seg. Ungdommene er veldig opptatte av det samfunnet som vi voksne etterlater dem. De er sjeldne redde for åpenhet hvis de voksne leder vei og viser at alle tema tåler dagens lys. Det er mye klaging om samfunnsproblemer i lunsjpausene rundt omkring på de mange arbeidsplassene. Det ungdommene vet er at det er mye snakk og klaging generelt. Hva signaliserer vi da til våre unge om “løsningens vei”? Klarer vi endelig som enkeltpersoner og bedrifter å plassere ressursene der kjeften er og dermed sette en verdilapp på verdigrunnlaget? Det er mulig å signalisere til vår bys fremtidige voksne at enhver har mulighet og påvirkningskraft gjennom små handlinger. Det er umulig å forvente at ungdommene skal engasjere seg, hvis vi ikke selv gjør det. Det er ubegripelig at alle venter på at noen andre skal være de første å ta initiativ for en by som er til for alle.
Som overtakelses-generasjon og fremtidens økonomiske ytere til vår pensjon, så synes jeg at vi bør vise ansvar overfor de yngre generasjonene og stå for våre handlinger og ikke-handlinger. De observerer og de venter.
Kontakt Melvær&Lien Idé-entreprenør med ditt bidrag: post@m-l.no eller, Tlf 51 85 93 30
Stikk også innom www.pentad.no og ser hva som skjer. Pentad har adoptert en baby orangutang, Kesi. Kesi sin historie og bilder kan du se hos Pentad.
